Florionapolis Nå kommer det et heftig innlegg dere. Vi har utsatt skrivingen, og har nå en hel del å fortelle dere fine mennesker hjemme i gamlelandet om. La oss starte helt sør i det store frodige landet, Brasil; Florionapolis. Vi tilbrakte 3 dager i denne koselige surfebyen. Dagene innebar sufring, sandboarding, sol og strand. Bodde på et nokså ålreit hostell ganske sentralt til den folkerike stranden og et koselig lite sentrum. Vi prøvde noe helt nytt, sandboarding. Det var helt vanvittig, akkurat som å cruise ned bakkene i Kongsberg med snowboard, bortsett fra at vi cruisa på sand, ikke snø. Det var noen avslappende dager etter en god del buss.
Klare for sandboarding
Foz do Iguazu Vi fortsatte turen nordover, nå skulle vi faktisk en svipptur innom Argentina. Vi gledet oss meget til å oppleve det beryktede Foz do Iguazu. De store waterfalla på grensen mellom Brasil og Argentina. Vi bodde en natt på et strålende hostell på den brasilianske siden. Der var det basseng og hele pakka, da kan dere tenke dere vi kosa vårs. Hvertfall to av oss. Aurora var dessverre sengeliggende en dag. Uggis i kroppen må helbredes med en dag i seng. Etter en god natts søvn var det bare å komme seg til Argentina og waterfall. Heldigvis var frøken Christensen i form til å være med. Fossene var helt utrolig. Vi har aldri sett makan, digre fosser på omtrent 80 meter. Denne dagen skjedde det også noe ganske utrolig. Vi møtte nordmenn 2 ganger på EN dag. Og jaggu var det ene møtet med noen skikkelig sandefjordingær. Trivsel. Etter en aktiv dag var det bare å komme seg i en ny nattbuss på sin vei mot Bonito.
På dette punktet så vi Brasil, Paraguay og Argentina, tøft?
gulingane er overalt ass
Anne foran the BIG waterfall
Bonito Vi ankom en rolig og veldig ålreit by, et koselig hostell med trivelige mennesker. Planen her var å ferskvannsdykke og denne planen fikk vi selvsagt gjennomført. En hyggelig portugistalende dame kjørte oss en times tid til et kjempefint område med en liten elv. Vi hoppet i et krystallklart vann med mye fisk og andre rare skapninger. Det var en flott opplevelse, som vi gjerne vil gjøre igjen. Det vannet var så klart at vi nesten ikke trodde våre egne øyne der vi lå og fløyt. Vi slapp til og med å svømme fordi det var så sterke strømninger. Æchh!!
vi haar gopro, vi haar gopro, æddabæddabuse
Pantanal Etter 2 netter i Bonito tok vi buss straka vegen opp til Pantanal. Stedet med et dyre og fugleliv uten like. 3 netter og 4 dager med opplegg og turer var inkludert i busspasset vårt, og vi gleda oss. Campen var kjempe fin, med veldig trivelige mennesker og guider. Første dagen gikk til pirayafisking med krokodiller i alle kanter. Det var en ny og meget spennende opplevelse. Vi (Anni og Lene) ble heldigvis vandt med krokodillene(som er menneskevennlig), og stod tilslutt en meter fra dem mens vi fiska pirayaer i fleng. Det tok ikke mange sekundene før pirayaene hoppa på kroken med saftige kjøttbiter. Da var det bare å få opp det snøret, og det litt brennkvast før fisken stakk av med den saftige biffen fra oksa som beita lenger opp i høgget. Vi fikk alle fisker, og kan konkludere med at det ble en alle tiders middag. Ny dag og nye muligheter; gåsafari og båttur stod på agendaen. 07:00 var det klart for å ta bena fatt i bushen. Det ble jaggu ikke mange dyr å se, mest fulger og mygg. Gruppa vår var heller ikke den aller beste. Den bestod av 3 norske jenter som var nokså uintressert i å se den samme fulgen 13 ganger, et ekstremt romantisk kjærestepar og et overentusiastisk isralesk par. Dama studerte biologi, og da kan du bare tenke deg. Rimelig irr. Etter et forfriskende lunsjmåltid var det klart for båttur. Det var deilig med litt vind i håret i den fuktige lufta. Endelig fikk vi sett et par dyrearter også. Aper, masse fargerike fulger, og et dyr som vi selfølgelig ikke husker hva heter. En blanding av bever og bjørn, den var råtøff. Båtturen endte med en beautifuuul solnedgang. Neste dag var den desidert beste. Nye medlemmer ble inkludert i gruppa og vi skulle ri, denne gangen på egenhånd. Det var første gangen for alle 3, og vi var rimelig spente. Vi fikk noen nydelige hester, og ridinga gikk helt fabelaktig bra. Skulle tru vi hadde ridd i flere år. Aurora mener hun galopperte til og med. Anne-Line er dessverre meget benektende i denne påstanden. Personlig melder jeg meg nøytral. En totimers ridetur gjennom vakre omgivelser endte dramatisk. Han ene guiden datt av hesten i en stormfull fart. Og hesten til en medturist ble rystet av fallet og løp som hakka møkk ut på åkeren. Heldigvis klarte hun å holde seg på hesteryggen, og kom tilbake gråtende, men i god behold. Vi var alle småsjokkert etter hendelsen. Noen timer med volleyball, hengekøyekos og lunsj fløy forbi og jeep safari skulle starte. Vi så nå de samme dyrene som dagen før, i tillegg til slange og tarantellaer. Og fortsatt, masse masse mygg.
Lene og kameraten
Aurora og kameraten
Anne-Line og kameraten
se på jentene
apekattær
De tre dagene fløy, og plutselig satt vi i bussen på vei til Bolivia. Vi var virkelig klare for å komme oss over grensen til det vi har hørt; flotte og billige landet. Men neida. For å komme oss ut av Brasil må vi ha et såkalt stempel, men i og med at det pågår et stort karneval her i landet er alt stengt. Så kontorene stengte 26 minutter før vi kom, det vil si at vi må bli i Brasil en natt til. I en støgg by, med stengte butikker og restauranter overalt. Toget går heldigvis i morgen kl. 11.00, og vi har aldri vært så klare for å komme oss ut av et land. Takk for oss, peace! Btw, det var en evig fet papagøye som hang med oss på campen i Pantanal. For noen farver på den fuglen.
