Hest er best

Hei igjen! Ny oppdatering skjer i skrivende stund i La Libertad i El Salvador. Men, før vi hiver oss på blogging om El Salvador må vi gjøre oss ferdig med Mexico. Etter 13 timer i buss fra San Cristobal ankom vi et nytt paradis; Poerto Escondido. Dette er en by sør-vest i Mexico, helt ved kysten. Det var et utrolig fint sted, med veldig hyggelige mennesker. Sola stekte fra 0800-1800, og temperaturen var perfekt. Vi fikk virkelig øvd oss på spansken, når verken hostelldriveren, restaurantarbeidere eller butikkmedarbeidere skjønte et snev engelsk. Men, det var jo bare moro det. I 3 dager tok vi livet helt med ro, med bading, soling og surfing. Vi har til og med fått et hint av brunfarge på de altfor bleike kroppene våre. Vi møtte den første nordmannen på 3 uker, og det var merkelig å snakke norsk med andre enn hverandre. Hun var også på 4 mnd tur, akkurat som oss. En av kveldene sjekket vi utelivet i sentrum. Et lite vorspiel på hostellet etterfulgt av deilig middag, med en aldri så liten avslutning på stranda. Med corona og sòl, det er ikke helt feil.

Etter nydelige dager i Poerto Escondido var vi klare for tidenes værste døgn på langlang tid. (Dette er et kapittel for seg selv og må ha sitt eget avsnitt) Vi gjorde oss klare for å reise fra paradis, i buss. I TRETTI timer. Trædve. 30!!! De første 5 timene gikk veldig greit, vi satt helt foran i bussen og alt var fryd og gammen. I Salina Cruz skulle vi bytte buss, og kjøre 25 timer i samme buss, med et par pauser. Vi fikk de to bakerste setene og et sete langt fremme. Vi bestemte oss for å rulere på plassene, og det er vi veldig glad for nå. Tenk dere en buss, der er doen som regel bakerst i bussen, og den er ikke akkurat nydusja og ren. Det lukter vondt, det er tiss på gulvet og det er bæsj på dosetet. Bussen vi fikk, var akkurat som dette. De to setene vi hadde bakerst var naturligvis rett utenfor denne illeluktene doen. Skal jeg fortelle dere noe vittig?! DET GIKK IKKE ANN Å LUKKE DODØRA. Jeg (Lene) skulle da sitte på det setet, nærmest doen i 8 timer før jeg kunne flytte meg til vindusplassen og Aurora fikk æren av å sitte der. Vi måtte da strekke oss så lange vi var, og plassere bena på dodøra så den ikke smalt i ansiktene våre. Dette ble etter hvert tungt, kjedelig og veldig irriterende. Det var en fryd å sette seg i setet vi hadde foran etter 16 timer baki helvette. Ikke nok med denne doen da. I de nest bakerste setene, altså foran våre satt det to små gutter. La oss si de var 3 og 5. De hylte, hosta og harka oss i trynet. Lente setene helt bakover, og tok livet med ro i armkroken til mamma. Vi hadde ikke plass til verken sekker eller bein foran oss. Så her var det bare å strekke bena langs vinduet eller over sidemann. Og ikke nok med DET. De viste filmer på denne bussen. Filmer vi gjerne ville se, og forstå. Tror dere ikke at de hadde DØBBA de da. Selvfølgelig hadde de det. Spansk, spansk, spansk.. Overalt, hele tiden. Hadde vi bare valgt spansk som valgfag.        

Ja dere, det var den bussturen. En opplevelse, og en meget spesiell erfaring å ta med seg. NÅ var vi klare for El Salvador. Vi var jo litt spente på dette landet. Alle fortalte oss at det var farlig, hold dere  inne på kvelden osv osv. Men vi har vell aldri følt oss så trygge som her. Folka er utrolig ålreite, og det er et rolig og veldig fint sted. Hostellet er perfekt, og 3 minutter fra stranda. Det er ekstremt varmt, 30 grader i skyggen tidlig om morgenen. Men vi klager ikke, snøen hjemme frister ikke så veldig egentlig. Her har vi fått en ny venn, hurra for venner. En australsk dude, en meget trivelig kar. I går vartet han opp med nydelig sjømat til oss. I dag er det vår tur til å lage middag, blir vell no kjedelig pasta med tomatsaus og litt grønnsaker vil jeg tro. Nam sa folk.

I dag har vi ridd. Haha! Vi ville gjerne gjøre noe aktivt her, og fant ut at horseback riding ville vært helt ypperlig. Så i morges møtte vi 3 hester og 3 unggutter som skulle ta oss med på tur. I en lang time satt vi på den hesten, før vi møtte en bro. Da skulle vi binde fast hestene og gå over den brua og tilbake. Og dermed ri en time tilbake til hostellet. Dette betalte vi 50 dollar for. Det var en skikkelig bommert, menmen, man vet ikke alltid hva en slik tur innebærer. Denne var hvertfall ikke verdt 400 spenn. Gjort er gjort, ridd er ridd. Nå blir det vell fort lunsj og strand etter hvert, før vår nydelige middag i kveld. Hade bra folkens!     

Poerto Escondido

Vi har vaska klær

vi kosær vårs på buss

El Salvador

hesten til ævris

storhandel for hele uka

some serious shithead gaming

Hade på bade