Bolivia, here we come!

Vi har møtt utrolig mange backpackere på turen, og hørt mye om steder over hele verden. Et sted vi har hørt ekstremt mye positivt om er Bolivia. Og endelig var det vår tur til å dra dit. Etter ett litta stempel på grensa og litt veksling av penger var vi klare for å besøke dette flotte landet. Første stopp var Santa Cruz. Fremkomstmiddelet dit ble et helvettes tog (siterer fra Lonely Planet). Og helvettes tog var den riktige beskrivelsen. Det var innestengt, trangt og varmt. Insektene fløy over hodene våre, og det lukta vondt. Lene satt vedsiden av en meget bred dame, som ikke var redd for nærkontakt. Da var det bare å få breia seg ut. Det var litt av noen timer. 21 faktisk. På hvert stopp ble det solgt mat gjennom vinduer og i oppgangen. I og med at vi verken hadde penger eller mat ble det litt vrient. Men vi fikk oss litt mat for et par USD. Vi sov i Santa Cruz en natt før vi skulle videre med fly til Sucre. I Santa Cruz ble det mest avslapping etter helvettesturen. Det er en ganske skitten by, men vi fant en meget koselig kafe. Der ble det både middag, dessert og kaffe. Flyet til Sucre neste dag ville ikke gå til Sucre allikevel. Det var dårlig vær, og det endte med en usving i lufta tilbake til Santa Cruz. Dette betød at Salt Flats turen ble utsatt en dag, dette hadde vi virkelig ikke tid til. Menmen, sånn går det nå noen ganger. Etter noen timer gikk flyet og i Sucre ventet en ny buss til verdens høyeste by; Potosi. Omtrent 4800moh, det er ikke småtteri spør du meg. Vi merket det på både pust og hode. Vi sov en natt i Potosi, fikk dessverre ikke sett så mye av byen i og med at neste buss gikk morgenen etter. Vi fikk en aldeles god start på dagen, og var kjempe klare for å ta buss til Uyuni og Salt Flats tour. Dagen holdt seg dessverre ikke så bra mye lenger. Kamerabagen til frk. Rakke ble stjelt rett før vi gikk på bussen. Et flonkene nytt speilreflekskamera, 3 objektiver, kompaktkamera, minnekort og minnebrikker ble stjelt rett foran trynene våre. Ja, backup av alle bildene var tatt dagen før, men det lå selvsagt med kamerautstyret en jævel av en mann koser seg med nå. Det ble ikke en lykkelig busstur for Lene..

Vi ankom Uyuni. En bitte liten by sør i Bolivia. Det var klart for en 3 dagers tur i ørken, salt og nydelig landskap. Vi var veldig skeptiske da vi fant ut at gruppa vi skulle leve med de dagene var et par i 40 åra og en sveitser på 29. Men jeg skal si dere en ting, det er den desidert beste gruppa vi har vært med hittil. Det engelske paret på 40 hadde reist land og strand, og var skikkelig backpacker-veteraner. Sveitseren var lærer og en skikkelig snåling. Det ble mange timer, og mye latter og sang i Toyota Landcruicer 4x4. Vi fikk sett en kilometer lang saltflate. Utrolig. Vi var i ørkenen, fikk se vulkaner, røde og grønne laguner og digre stener midt i et tomt landskap. Langs ‘’veien’’ krydde det av lamaer og i lagunene var det tusenvis av flamingoer. Den siste dagen fikk vi også bade i hot spring, midt i intet. Et naturlig basseng med vann på 38 °C. Vi var også på et punkt, 5000moh. Mekk er mekk. Bolivia slår virkelig mange høyderekorder. Hele opppholdet vårt i Bolivia har vært i over 3000moh, dermed har også temperaturen vært mye lavere. Jakka ble plutselig dagligdags bruk, og superundertøyet ble pysjamas. Det ble også laget et par votter og luer under denne 3dagers turen. Ettersom mine to medreisende er noen resere med heklenålen og de hamstret garn i Potosi ble det mye hekling på turen. Vi lagde gaver til hele gjengen, og de ble kjempefornøyde. Turen endte med god pizza på hotellet til engelskparet og et trist adjø. Luksusnattbuss til La Paz stod for tur, og videre fra La Paz dagen etter til Copacabana. Vi har så lyst til å være lenger på hvert sted, og se mer av Bolivia. Men jaggu har vi en Inca Trail i Peru å rekke. Det er 5 dager til nå, og før den tid skal vi også bo hos en familie på homestay i Puno. Her i Copacabana har vi sjekket inn på hotell for å få hvilt skikkelig ut etter all bussinga. Vi føler oss som prinsesser her vi ligger nydusja i hver vår seng med dundyner av beste kvalitet. Nå er det klart for middag på hotellets restaurant og en god natts søvn.

Btw: tror dere ikke det israelske paret vi møtte i Pantanal følger etter oss. Vi har møtt de overalt her i Bolivia, og de var på Salt Flats turen eksakt samtidig som oss. Så da møtte vi de jo på hver eneste stopp de 3 dagene, festlig.  

Vi må virkelig beklage. Men vi har prøvd nå ørten steder å laste opp en hel del bilder, men nettet er helt på tur.. bildene kommer en gang i fremtiden!!